{"id":138,"date":"2020-11-30T09:31:09","date_gmt":"2020-11-30T09:31:09","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/?p=138"},"modified":"2020-11-30T09:45:29","modified_gmt":"2020-11-30T09:45:29","slug":"138","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/?p=138","title":{"rendered":"Menneskeverdet"},"content":{"rendered":"\n<p><strong>t<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Menneskerettighetenes verdigrunnlag<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Av: Hanne Sophie Greve<\/p>\n\n\n\n<p>Frigj\u00f8ringsjubileet\nminner oss om at Det tredje rike angrep <em>alle<\/em>\nsivilisasjonens grunnverdier. Nazistenes forbrytelser var hverken enkeltst\u00e5ende\neller usammenhengende. Det l\u00e5 dyrekj\u00f8pt erfaring bak verdens higen etter <em>aldri mer<\/em>. V\u00e5rt viktigste verge er troen\np\u00e5 livet v\u00e5rt, menneskets verd. Hovedoppgj\u00f8rene etter Annen verdenskrig fant\nsted i N\u00fcrnberg og Tokyo. Fremtiden skulle trygges ved samarbeid mellom landene\nog absolutt respekt for menneskeverdet som tilkommer ethvert menneske. Respekt\nfor menneskeverdet er ingen intellektuell lek. Menneskerettighetene er f\u00f8rst og\nfremst et <em>hvorfor<\/em>, dernest et <em>hvordan<\/em> \u00e5 leve som menneske blant\nmennesker.<\/p>\n\n\n\n<p>Nazistenes\nideologi var basert p\u00e5 <em>herrefolksteorien<\/em>\n\u2013l\u00e6ren om ariernes overlegenhet over andre raser og en derav f\u00f8lgende rett til\n\u00e5 herske over og utnytte andre folk. Andre totalit\u00e6re ideologier da, som\ntidligere og senere, har vist tilsvarende forakt for livet. Nazistene slo ned\nall opposisjon for \u00e5 befeste sin makt. Det ledet til at Tyskland aksepterte\ndiktaturet med all dets terror og dets kyniske og \u00e5pne fornektelse av lovens overh\u00f8yhet.\nProblemet var og er ideologienes <em>innhold<\/em>\n\u2013 tanken om at det finnes mennesker hvis liv ikke har krav p\u00e5 beskyttelse.<\/p>\n\n\n\n<p>Nazitidens\nhemmelige tyske statspoliti \u2013 Gestapo \u2013 var intet vanlig politi. Det var ikke\nunderlagt domstolskontroll. Gestapo representerte fornektelse av rettsstaten og\nvar et instrument for diktaturet som knuste samvittighet og opposisjon mot\nterrorveldet hjemme og ute. N\u00fcrnbergdommen identifiserte Gestapo som en\nkriminell organisasjon.<\/p>\n\n\n\n<p>Grafisk design og massekommunikasjon sto\nh\u00f8yt i mellomkrigstidens Tyskland. Hakekorset, som visuelt symbol, var sentralt\nda nazistene ensrettet samfunnet. Hakekorset skulle ikke f\u00f8rst og fremst\nbegeistre og forene, men synliggj\u00f8re den totalit\u00e6re maktstrukturen. Nazistene gjorde\nhakekorset til et tegn p\u00e5 vold, okkupasjon og rasisme. Den tyske grunnlov forbyr\nhakekorset som <em>ukonstitusjonelt<\/em> \u2013 en\nnaturlig f\u00f8lge av at menneskeverdet og de derav avledete menneskerettighetene\ner kjerneverdiene i grunnloven.<\/p>\n\n\n\n<p>FNs\nVerdenserkl\u00e6ring om menneskerettigheter og Den europeiske\nmenneskerettighetskonvensjonen (EMK) er sentrert rundt vern om menneskets liv \u2013\nethvert menneskes liv \u2013 det alltid s\u00e5rbare livet. De \u00f8vrige bestemmelsene skal\ngi kvalitet til det liv som opprettholdes.<\/p>\n\n\n\n<p>Opphavet\ntil menneskerettighetene er den urgamle og uutryddelige germanske frihetsid\u00e9, sa\nman f\u00f8r krigen. Men, med Kant rekker den eneste medf\u00f8dte menneskerettigheten \u2013\nfrihet \u2013 akkurat s\u00e5 langt at den er forenlig med alle andre menneskers\nsamtidige tilsvarende frihet.<\/p>\n\n\n\n<p>Virkeligheten\ner \u00e9n og mange, sa filosofen Heraklit. Den h\u00f8flige m\u00e5ten \u00e5 uttrykk absolutt uenighet\noverfor en fagfelle p\u00e5, ligger i ordene <em>visstnok\nannerledes<\/em>. Den annen kan ha en innfallsvinkel eller interesseavveining som\nhar g\u00e5tt \u00e9n selv hus forbi. Meningsutveksling baner vei for fremskritt. Ved \u00e5 gi\nuttrykk for v\u00e5re meninger, opplever vi ogs\u00e5 at vi lever v\u00e5r frihet.<\/p>\n\n\n\n<p>Ytringsfriheten er en\ngrunnleggende menneskerettighet. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD)\nhar konsekvent oppsummert den som <em>a fair\ncomment on an issue of public interest<\/em>. Ord og strek er likestilt. Det er <em>innholdet<\/em> i ytringene domstolen\noverpr\u00f8ver \u2013 ganske likegyldig om de eksempelvis er gitt en partipolitisk form.\nForakt for andres menneskeverd bidrar aldri til samfunnsdebatten.\nYtringsfriheten er <em>som menneskerettighet<\/em>\nikke l\u00f8srevet fra verdigrunnlaget menneskeverdet.<\/p>\n\n\n\n<p>EMK art 17 <em>Forbud mot misbruk av rettigheter<\/em> lyder:<\/p>\n\n\n\n<p>Intet i denne konvensjon skal kunne\nbli tolket slik at det inneb\u00e6rer at noen stat, gruppe eller person har noen\nrett til \u00e5 ta opp noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte p\u00e5 \u00e5\n\u00f8delegge noen av de rettigheter og friheter som er fastsatt her, eller til \u00e5\nbegrense dem i st\u00f8rre utstrekning enn konvensjonen gir anledning til.<\/p>\n\n\n\n<p>EMD treffer <em>avgj\u00f8relser<\/em> og avsier <em>dommer<\/em>. Avgj\u00f8relser brukes n\u00e5r resultatet\ner \u00e5penbart. S\u00e6rlig mange av EMDs avgj\u00f8relser relatert til art 17 gjelder\nunderkjennelse av uttrykk for nazistisk ideologi \u2013 id\u00e9er om rasemessig\noverlegenhet. <em>Hvit Valgallianses<\/em>\npartiprogram ble ikke akseptert i Norge. Klage til EMD st\u00f8ttet p\u00e5 mindretallet\ni H\u00f8yesterett, ble avvist under art 17. Rettslig argumentasjon som underkjennes\netter art 17 b\u00f8r unng\u00e5s.<\/p>\n\n\n\n<p>Misbruk av ytringsfrihet er\nn\u00e6r forbundet med forf\u00f8lgelse av mennesker \u2013 ikke minst med folkemord, forbrytelser\nmot menneskeheten og krigsforbrytelser. Fellesnevneren er manglende forst\u00e5else og\nrespekt for andre menneskers liv og ukrenkeligheten av samme.<\/p>\n\n\n\n<p>Julius Streicher utgiveren\nav det anti-semittiske ukebladet <em>Der\nSt\u00fcrmer<\/em>, ble d\u00f8mte i hovedoppgj\u00f8ret i N\u00fcrnberg.<\/p>\n\n\n\n<p>Ved sine taler og artikler \u2026\nsmittet han tyskernes sinn med anti-semittismens basill og opphisset det tyske\nfolk til aktiv forf\u00f8lgelse.<\/p>\n\n\n\n<p>Hans Fritzsche (frifunnet\ni N\u00fcrnberg, men straffet i den tyske denazifiseringsprosessen) fremholdt:<\/p>\n\n\n\n<p>\u2026 det faktum at p\u00e5 grunnlag av\narbeidet mitt, ble fem millioner mennesker myrdet, og ufattelige grusomheter\nfant sted. \u2026 Det som burde str\u00e5le ut av denne tragediens m\u00f8rke \u2026 erkjennelsen\nav at forbrytelser ikke begynner n\u00e5r du myrder mennesker. Forbrytelser begynner\nmed propaganda, selv om slik propaganda gjelder en god sak. I det \u00f8yeblikk\npropagandaen vender seg mot en annen nasjon eller mot et menneske, begynner\nondskapen.<\/p>\n\n\n\n<p>USAs N\u00fcrnberg milit\u00e6rtribunal avsa (i saken mot ledere\nfra naziministeriene) dom for forbrytelser\nmot menneskeheten mot rikspressesjef Otto Dietrich \u2013 for \u00e5 ha beredte\ngrunnen for forf\u00f8lgelse av j\u00f8dene, for\n\u00e5 ha rettferdiggjort de \u00abforholdsreglene\u00bb som ble tatt mot dem, og for \u00e5 ha drivet\nbort enhver tvil som m\u00e5tte ha meldt seg med hensyn til berettigelsen av\nforf\u00f8lgelsen. Dietrich selv\nkalte ikke direkte p\u00e5 voldsbruk.<\/p>\n\n\n\n<p>Journalisten Georges Ruggiu drev hetskampanjer over\nradioen mot tutsiene i Rwanda i 1994. Han oppmuntret hutuer til \u00e5 <em>utrydde kakerlakkene<\/em>, til voldtekt og\nplyndring. Ruggiu formidlet stikkordet \u2013 <em>hugg\nned de h\u00f8ye tr\u00e6rne<\/em> \u2013 som anga starten p\u00e5 folkemordet. Ruggiu ble d\u00f8mt av\nDet internasjonale straffetribunalet for Rwanda for oppvigling til folkemord og\nforbrytelser mot menneskeheten.<\/p>\n\n\n\n<p>Mindre direkte former for hatefull og\navhumaniserende tale kan ogs\u00e5 bane vei for overgrep. Det er straffbart. I <em>Boot Boys<\/em>-dommen av 2002 frifant H\u00f8yesteretts\nflertall tiltalte som hadde holdt en tale i det offentlige rom der han ga sin\ntilslutning til nazismen i forbindelse med en halvmilitant minnemarsj for\nnazilederen Hess. I klagesak over H\u00f8yesteretts frifinnelse konkluderte i 2005 Komiteen\nunder FNs konvensjon mot rasediskriminering med at frifinnelsen representerte\nen krenkelse av konvensjonen. Norge ble anbefalt \u00e5 s\u00f8rge for at slike\nuttalelser ikke vernes som ytringsfrihet. FNs konklusjon skulle gis bred\npublisitet. Ideologier basert p\u00e5 hat og vold mot medmennesker har intet med <em>menneskerettigheten<\/em> ytringsfrihet \u00e5\ngj\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n<p>I 2012 avsa H\u00f8yesterett en\ndom for underkjennelse av en persons egnethet som d\u00f8rvakt p\u00e5 grunn av hudfargen,\nog fremholdt at terskelen for straff ved rasehets n\u00e5 (etter lovendring) ligger\nlavere enn det som ble lagt til grunn i <em>Boot\nBoys<\/em>-dommen.<\/p>\n\n\n\n<p>Nazistenes\nbokbrenning ble iscenesatt av den tyske studentunion som en <em>Aksjon mot den utyske \u00e5nd<\/em>. Mer enn\n25&nbsp;000 <em>utyske<\/em> b\u00f8ker ble brent p\u00e5\nOperaplassen i Berlin 10.&nbsp;mai 1933. Bokb\u00e5l ble samtidig tent i 33 andre\nuniversitetsbyer \u2013flere fulgte senere. Det innledet en tid med absolutt statlig\nsensur.<\/p>\n\n\n\n<p>Bokb\u00e5lene\nhadde et rituelt preg \u2013 med hakekors, musikk og taler. I Berlin talte Goebbels\ntil rundt 40&nbsp;000 fremm\u00f8tte.<\/p>\n\n\n\n<p>Og\nderfor gj\u00f8r dere rett n\u00e5r dere i denne midnattstimen overgir til flammene\nfortidens onde \u00e5nd. Dette er en sterk, stor og symbolsk handling \u2013 en d\u00e5d som\nskal vise verden at her faller det intellektuelle fundamentet for [Weimar republikken]\nsammen, men fra asken skal en ny \u00e5nd triumferende reise seg som en fugl Ph\u00f8nix.<\/p>\n\n\n\n<p>Brenningen\nvar ogs\u00e5 et p\u00e5legg om konformitet.<\/p>\n\n\n\n<p>Bokbrenning\nog brenning av mennesker er Det tredje rike beryktet for. Kombinasjonen ble\nforutsett av den tyske forfatteren Heinrich Heine mer enn 100 \u00e5r tidligere. I\nHeines f\u00f8rste skuespill, <em>Almansor<\/em>,\nbrennes Koranen.<\/p>\n\n\n\n<p>Det\nvar bare forspill. Der hvor man brenner b\u00f8ker, brenner man til slutt ogs\u00e5\nmennesker.<\/p>\n\n\n\n<p>Heines\nlyrikk var elsket i Tyskland \u2013 ikke minst <em>Lorelei<\/em>.\nEtter at Heines b\u00f8ker ble flammenes rov i 1933, ble <em>Lorelei<\/em> fortsatt trykket som del av den tyske kanon med forfatter <em>ukjent<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>Nazistene\nbrente b\u00f8ker av j\u00f8der, kommunister, sosialister og andre som de kalte <em>fordervete<\/em>. De brente b\u00f8ker som\nforfektet id\u00e9er som de mente ville undergrave deres ideologi. Samtidig forb\u00f8d\nde diktere, skribenter og forskere \u00e5 ytre seg.<\/p>\n\n\n\n<p>En\nbok <em>formidler<\/em> bare et budskap \u2013\nbudskapet <em>renses ikke ut<\/em> ved\nbokbrenning. Da m\u00e5 de som representerer budskapet <em>renses ut<\/em>. De som har forfattet det, utgitt det, underviser i det\nog gir sin tilslutning til det. Heine forsto at n\u00e5r mennesker kan overtales til\n\u00e5 brenne b\u00f8ker, s\u00e5 kan trolig noen overtales til \u00e5 brenne de som st\u00e5r bak\nb\u00f8kene. Bokbrenning er negasjonen av ytringsfrihet. Bokbrenning er en <em>handling<\/em> \u2013 det er intet som taler for at\nden skal kunne tre i ytringens sted. Det st\u00e5r enhver fritt \u00e5 stille\nsp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved, ta avstand fra eller forkaste innholdet i enhver bok \u2013 <em>det<\/em> er ytringsfrihet.<\/p>\n\n\n\n<p>Martin\nLuther brente bannlysningstrusselen fra paven, i Wittenberg i 1520, som et\nbrudd med fortiden. Det var intet bokb\u00e5l. Mine dokumenter st\u00e5r det meg fritt \u00e5\n\u00f8delegge, eventuelt \u00e5 brenne.<\/p>\n\n\n\n<p>Verdigrunnlaget for FN og\nEuropar\u00e5det er det samme: <em>Alle<\/em>\nmenneskers grunnleggende verdi og verdighet. <em>Alt<\/em> arbeid bygger p\u00e5 dette. Ogs\u00e5 EUs charter om grunnleggende\nrettigheter har menneskeverdet, frihet, likhet og solidaritet som sin plattform.\nMenneskeverdet <em>skal v\u00e6re<\/em> ukrenkelig \u2013\n<em>alle<\/em> har rett til liv. I Norges\nGrunnlov er menneskets grunnleggende verdi og verdighet den uskrevne, men\nselvskreven, b\u00e6rebjelken.<\/p>\n\n\n\n<p>Norge tar n\u00e5 plass i FNs Sikkerhetsr\u00e5d\nog er en sentral akt\u00f8r i Europar\u00e5det. Norge \u2013 Storting, regjering og rettsstat \u2013\nm\u00e5 samlet st\u00f8tte FNs og Europar\u00e5dets verdigrunnlag.<\/p>\n\n\n\n<p>Alle menneskers rett til\nliv er ikke \u00e5pent for debatt under p\u00e5beropelse av den s\u00e6rdeles viktige, men <em>avledete<\/em> menneskerettigheten\nytringsfrihet.<\/p>\n\n\n\n<p>Mennesket \u00abDu er ikke bare \u00e9n dr\u00e5pe\ni havet, men hele havet i \u00e9n dr\u00e5pe.\u00bb<\/p>\n\n\n\n<p>\u2013 Rumi<\/p>\n\n\n\n<p><strong>b<\/strong><strong><\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>t Menneskerettighetenes verdigrunnlag Av: Hanne Sophie Greve Frigj\u00f8ringsjubileet minner oss om at Det tredje rike angrep alle sivilisasjonens grunnverdier. Nazistenes forbrytelser var hverken enkeltst\u00e5ende eller usammenhengende. Det l\u00e5 dyrekj\u00f8pt erfaring bak verdens higen etter aldri mer. V\u00e5rt viktigste verge er troen p\u00e5 livet v\u00e5rt, menneskets verd. Hovedoppgj\u00f8rene etter Annen verdenskrig fant sted i N\u00fcrnberg og [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-138","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/138","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=138"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/138\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":140,"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/138\/revisions\/140"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=138"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=138"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=138"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}