{"id":76,"date":"2015-08-05T10:21:52","date_gmt":"2015-08-05T10:21:52","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/?p=76"},"modified":"2015-08-06T08:40:37","modified_gmt":"2015-08-06T08:40:37","slug":"det-var-en-vakker-morgen-udi-hiroshima-by","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/?p=76","title":{"rendered":"\u00abDet var en vakker morgen udi Hiroshima by.\u00bb"},"content":{"rendered":"

Europa hadde allerede opplevd at freden var en realitet, at Nazi-Tyskland hadde kapitulert. Men fremdeles p\u00e5gikk krigen i Asia. Japanerne hadde ikke lagt ned v\u00e5pnene, noe det hadde v\u00e6rt gjort gjentatte fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 gj\u00f8re. Og selv om flere ledende japanere var p\u00e5 gli, var det ikke mulig for de allierte \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 kapitulere uten vilk\u00e5r. Den standhaftigheten skulle resultere i en h\u00f8y pris som den japanske sivilbefolkningen skulle komme til \u00e5 m\u00e5tte betale \u2013 ikke bare umiddelbart, men i \u00e5rtier videre fram mot v\u00e5r tid.<\/span><\/p>\n

Allerede f\u00f8r andre verdenskrig m\u00f8tte sin ende hadde USA i samarbeid med Canada og Storbritannia jobbet intenst med et nytt v\u00e5pen. V\u00e5penet skulle gj\u00f8re slutt p\u00e5 krigen, – p\u00e5 alle kriger. I dypeste hemmelighet jobbet vitenskapsmennene med superv\u00e5penet. Og siden de ikke var de eneste som hadde forst\u00e5tt at det gikk an \u00e5 lage et slikt v\u00e5pen, hadde de bare tida og veien p\u00e5 seg for \u00e5 kunne krysse m\u00e5lstreken f\u00f8rst. Den 16.juli 1945 krysset de den; den f\u00f8rste kjernefysiske pr\u00f8vesprengningen fant sted i New Mexico i USA.<\/span><\/p>\n

Overskriften p\u00e5 denne bloggen er f\u00f8rste verselinje i Jens Bj\u00f8rnebos \u00abVise om byen Hiroshima\u00bb. Her tegnes et idyllisk bilde av en sommermorgen i den japanske byen, der alt var fred og ro, og hvor bekymringsl\u00f8sheten r\u00e5det. Dette var nok ikke tilfelle den 6.august 1945. Japanerne var pinlig klar over at de kunne bli utsatt for angrep fra de allierte. De hadde faktisk forventet at det skulle skje, at de alliertes brannbombing skulle ramme dem
\n. De stilte seg undrende til at det faktisk ikke hadde skjedd. Men de tok sine forh\u00e5ndsregler. Hiroshima var en storby, og som mange andre storbyer hadde man ogs\u00e5 her evakuert deler av befolkningen nettopp p\u00e5 grunn av faren for angrep. Den 6.august 1945 regner man med at det fantes mellom 340.000-350.000 mennesker i Hiroshima.<\/span><\/p>\n

Klokken 08.15 kom bombeflyet Enola Gay inn over byen og slapp bomben \u00abLittle Boy\u00bb. 580 meter over bakken sprengtes atombomben med en kraft verden aldri hadde sett maken til tidligere. Resultatene var ubeskrivelige, men ikke tilstrekkelig til at japanerne la ned v\u00e5pnene. Dette f\u00f8rer til at neste bombe ble sluppet over byen Nagasaki tre dager seinere. Den \u00abbragden\u00bb var det bombeflyet Bockscar som stod for. I sin last brakte flyet med seg bomben som ble kalt \u00abFat Man\u00bb. Klokken 11.02 sprengtes den over byen.<\/span><\/p>\n

\u00d8deleggelsene disse bombene f\u00f8rte til er nesten ubeskrivelige. Alle menneskene som umiddelbart mistet livet ved begge anledninger er enorme. Mange menneskeliv skulle g\u00e5 tapt i tiden som fulgte, som et resultat av bombene. Effekten av bombene rystet en hel verden, og gj\u00f8r det fremdeles. Men enn\u00e5 skulle det g\u00e5 fem dager f\u00f8r japanerne sendte sin formelle kapitulasjon til USA.<\/span><\/p>\n

\u00abAtombombens far\u00bb var et tilnavn Julius Robert Oppenheimer fikk. Han ledet det s\u00e5kalte \u00abManhattenprosjektet\u00bb i \u00e5rene 1943-45. Prosjektets hovedoppgave var \u00e5 utvikle en atombombe. De kom i m\u00e5l med det arbeidet; hvilket f\u00f8rte til bombingen av Hiroshima og Nagasaki. Da Oppenheimer selv s\u00e5 konsekvensene av det nye superv\u00e5penet, tok angeren en solid plass i ham. Han ble en av de f\u00f8rste som tok avstand fra bruk av atomv\u00e5pen. Han nektet ogs\u00e5 \u00e5 delta i det videre arbeidet med utvikling av det som skulle bli kjent som hydrogenbomben.<\/span><\/p>\n

Siden bombene over Hiroshima og Nagasaki, har b\u00e5de framstilling og bruk av atomv\u00e5pen v\u00e6rt et hett tema. USAs overlegenhet rett etter krigen nettopp p\u00e5 grunn av dette v\u00e5penet, var ut\u00e5lelig for motparten. Sovjetunionen satte alle kluter til for \u00e5 komme p\u00e5 samme niv\u00e5 n\u00e5r det gjaldt v\u00e5pen. Den 29.august 1949 kunne de gjennomf\u00f8re sin f\u00f8rste pr\u00f8vesprengning. Med det var et kostbart v\u00e5penkappl\u00f8p i gang. Gjennom hele den perioden som kalles \u00abDen kalde krigen\u00bb var utviklingen av disse masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pnene en hovedsak. Flere land skal komme p\u00e5 lista over atomv\u00e5peneiere, og flere land skulle oppleve en \u00f8kende grasrotbevegelse mot disse v\u00e5pnene. Dessverre representerer denne typen v\u00e5pen fremdeles en betydelig trussel for menneskeheten.<\/span><\/p>\n

Siden bombene falt over Hiroshima og Nagasaki, har denne typen v\u00e5pen aldri siden v\u00e6rt brukt i konflikter eller kriger. Men s\u00e5 lenge de fremdeles finnes og fremdeles produseres, ligger det alltid en mulighet for at de igjen kan bli brukt. Effekten og ettervirkningene av bombene som ble sluppet over Japan har v\u00e6rt medvirkende til at verden s\u00e5 langt har sluppet liknende scenarioer igjen
\n. Likevel er det viktig \u00e5 b\u00e6re historien om dette videre som en advarsel ogs\u00e5 for fremtidige generasjoner.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Europa hadde allerede opplevd at freden var en realitet, at Nazi-Tyskland hadde kapitulert. Men fremdeles p\u00e5gikk krigen i Asia. Japanerne hadde ikke lagt ned v\u00e5pnene, noe det hadde v\u00e6rt gjort gjentatte fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 gj\u00f8re. Og selv om flere ledende japanere var p\u00e5 gli, var det ikke mulig for de allierte […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-76","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/76","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=76"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/76\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":80,"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/76\/revisions\/80"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=76"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=76"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.aktive-fredsreiser.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=76"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}