For 75 år siden gjennomførte Tyskland «Operasjon Weserübung-Nord», historiens første militære angrep som inkluderte både luft-, sjø- og land-styrkers deltakelse samtidig. Målet for operasjonen var Norge, og startet natten mellom 8. og 9.april 1940. Angrepet kom som en overraskelse. Dette betydde likevel ikke at de ikke møtte motstand. Mest kjent er kanskje senkningen av Blücher i Drøbaksundet i Oslofjorden, hvor Oberst Eriksen handlet helt etter eget hode, og rammet angriperen hardt
. Dette ga samtidig kongehuset og regjeringen tid til å komme seg i sikkerhet, slik at de etter en tid kunne drive sitt arbeid i eksil fra London.

9.april 1940 var altså den dagen Norge ble en del av andre verdenskrig som landet hadde forsøkt å unngå. Den nøytraliteten Norge påberopte seg, ble ikke respektert av Hitler. Det tok ikke lang tid før det demokratiske Norge var forvandlet til en totalitær en-partistat. Den motstanden som ble ytt var ikke sterk nok til å jage okkupantene på dør.

Krigen skulle komme til å gi ulike utslag i de forskjellige landsdelene. Hardest rammet av direkte krigshandlinger ble de nordligste delene av landet. Det var her den militære motstanden mot angrepsmakten pågikk lengst

. Faktisk holdt de norske soldatene ut lengre enn noe annet sted i Europa som fram til da var angrepet av Hitlers soldater. Sammen med allierte soldater fra Storbritannia, Frankrike og Polen ga de tilstrekkelig motstand til at Tyskland led sitt første militære nederlag så langt i krigen. Narvik var besatt av tyske soldater allerede den 9.april, men de måtte gi tapt for overmakten den 28.mai. Men seiersrusen forsvant raskt; 10.mai hadde nemlig Hitlers soldater angrepet Frankrike, og nå måtte man forflytte de allierte soldatene dit man mente det trengts mest. Dette skjedde i begynnelsen av juni. Uten støtte fra de allierte styrkene, maktet ikke de norske soldatene alene å opprettholde tilstrekkelig motstand. Også i nord måtte de kapitulere.

De neste fem årene handler om et okkupert Norge under nasjonalsosialismens regime.